Cannabisdebatten

Torsdag forrige uke deltok jeg i en Debatten på NRK 1, om legalisering av Cannabis. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) gikk inn for legalisering av cannabis på landsmøtet i 2012, etter flere år med debatt. Debatten på landsmøtet dreide seg om hvilken løsning som gir minst skade, vi kom frem til at det var legalisering.

Vi mener ikke at cannabis er sunt, ufarlig og godt for deg – tvert imot. Dette handler i stor grad om å minimere tilgjengeligheten av Cannabis, særlig syntetisk cannabis og særlig for barn. FpU innser at dagens system har gjort de farligste formene for cannabis svært enkel å få tak i.

For å gjøre et tankeeksperiment: Hvis man går til en ungdomsskole og ber en klasse få tak i alkohol og en annen om å få tak i cannabis, så vil de trolig først komme tilbake med cannabis. Det er det som er problemet. Vi vet at tilgjengeligheten er ekstremt høy og på tross av forbud er det mange som bruker det.

En regulert legalisering vil gjøre det mulig å innføre aldersgrenser samt strenge krav til f.eks. for mye THC (virkestoffet i cannabis), og en rekke andres stoffer som kan aksepteres i en brukerdose. Det er ingen av dopselgerne langs Akerselva som spør etter legitimasjon.

Et av motargumentene som dukker opp er at staten sender ut signaler om at cannabis er greit. Det kan være riktig, men vi driver ikke signalpolitikk – vi er opptatt av hva som er best. Hva hjelper det å sende ut signaler når de signalene sørger for at vi har flest overdosedødsfall i hele Europa?

Med strenge krav at stoffet skal være mye svakere og mindre farlig, så synes vi at det er mindre problematisk om staten sende et signal om at voksne mennesker kan innta dette stoffet, under veldig strenge forutsetninger.

At staten definerer cannabis i samme bås som f.eks. heroin, mens alkohol ses på som uproblematisk, er medisinfaglig absurd. Det mener jeg er et verre signal å sende. Mennesker som i utgangspunktet ønsker å røyke hasj, som av de fleste defineres som mindre farlig enn alkohol, tvinges inn i tungt kriminelle miljøer der langt farligere stoffer omsettes fritt.

Sosialforsker og ekspert på cannabis Willy Pedersen har sagt at det narkotikamiljøet er farligere enn cannabisen selv. Med en regulert legalisering av cannabis vil vi oppnå et skille mellom de tunge narkotiske stoffene som kokain og heroin på den ene siden og cannabis på den andre. De som kjøper cannabis, trenger ikke å oppsøke de som skal pushe på deg tyngre stoffer.

Uansett hvilken løsning legaliseringsmotstanderne foreslår på dagens narkotikaproblemer – enten det er mer politi, strengere straffer, mer behandling, mer forebygging osv – så har det vært prøvd. Alle land som har prøvd å føre krig mot narkotika har mislykkes totalt. Mens i Portugal, hvor de hadde en oppmykning i 2001, har bruk av alle narkotiske stoffer (med unntak av LSD) falt kraftig – også blant ungdom.

I et ideelt samfunn er det ingen narkotika. Men nå har vi ført den samme politikken siden 1960 og de færreste vil påstå at den har fungert. Da må man prøve det andre land har gjort og som faktisk har fungert.

I USA ville legalisering av cannabis frigjøre offentlige midler som tilsvarer 1 million(!) lærere og helsesøstere. I Norge kunne vi spart penger tilsvarende 6200 lærere og helsesøstere. Eller 15 personer i hver kommune som f.eks. kunne jobbet med forebyggende arbeid.

Både Global Commission on Drug Policy med 25 statsledere og respekterte politikere, blant annet Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan, mener at oppmykning av lovverket vil gi minst skade. Da må det og være mulig å ha denne debatten i Norge.

Det er ikke problemfritt med legalisering og regulering av cannabis. FpU tror likevel at det er den minst dårlige løsningen.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.