Hver sommer tar Fremskrittspartiets stortingsgruppe inn trainneer som skal holde fortet på Stortinget mens representantene er på ferie. Vi har intervjuet årets tre traineer og skal presentere hver av dem fremover. Først ut er østfoldingen Alexander Leirstein.
Hvorfor engasjerte du deg i politikk?
Fordi jeg har en mening om hvordan man kan gjøre Norge best mulig, og den er i svar med hva slags politikk FrP ønsker.
Hva var utslagsgivende når du meldte deg inn i FpU?
Daværende formann i Østfold FpU, Julia Brännström, overbeviste meg om at jeg måtte melde meg inn og bli styremedlem i Moss & Omegn FpU. Jeg var ikke veldig interessert, men det har vist seg å være noe av det beste jeg har gjort. FpU har gitt meg venner for livet og minner jeg alltid vil ha med meg.
Hva er det du gjør i løpet av en vanlig arbeidsdag her, på Stortinget?
Vi starter dagen med å lage en oversikt over nyhetsbildet, så har vi et morgenmøte hvor vi tar opp saker som er i media for å gjøre en vurdering om dette burde svares opp. Hvis det er tilfellet, så tar vi kontakt med den representanten som er medievakt og sørger for at det blir svart opp. Så prøver vi selvfølgelig å få representantene våre til å sette dagsorden for dagen. Mye av dagen går bort til rådgivning.
Hva er din største hjertesak innenfor politikken og hvorfor?
Eldreomsorg har alltid vært den viktigste saken for meg. Har alltid ment at eldre mennesker som har stått på og jobbet hele livet fortjener at samfunnet tar vare på de når de har behov for det. Så hver gang jeg leser om eldre som enten må sove på toalettet eller ikke har dusjet på flere måneder så merker jeg at jeg blir ekstremt provosert. Våre eldre fortjener å få en verdig alderdom.
Hva er ditt største politiske forbilde og hvorfor?
Det er mange politikere jeg ser opp til. Siv Jensen og Per Sandberg er to eksempler på politikere jeg ser veldig opp til, men den som er mitt største politiske forbilde er min far, Ulf Leirstein, og han kommer alltid til å være det.
Ser du for deg en fremtid innenfor politikken?
Siden jeg er politisk engasjert så ville det selvfølgelig vært drømmen. Allikevel mener jeg at det viktigste jeg kan gjøre er å bidra i partiet. Det er det viktigste alle politikere kan gjøre. Hvis den dagen hvor politikk handler om egen vinning og ikke partiet kommer, skal jeg finne noe annet å gjøre.