Et taktskifte i norsk forsvarspolitikk

Regjeringens presentasjon av langtidsplanen for Forsvaret på fredag markerte et taktskifte i norsk forsvarspolitikk, sier 1. nestformann i FpU, Kristian Eilertsen.

Fredag presenterte regjeringen sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret. Planen har vært utsatt en rekke ganger, blant annet på grunn av den heftige debatten på Fremskrittspartiets landsmøte som konkluderte med et krav om en kraftig satsing på Forsvaret.

– Regjeringen leverer en historisk god langtidsplan for Forsvaret. Dette forslaget vil uten tvil føre til økt kampkraft og sette Forsvaret bedre i stand til å hevde norsk suverenitet, sier Kristian Eilertsen, 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom.

I forslaget fra regjeringen skal det settes av hele 165 milliarder mer til Forsvaret de neste 20 årene, og dersom man regner med økningen i budsjettet for 2016 er tallet svimlende 172 milliarder.

– Regjeringen leverer nesten på krona det beløpet forsvarssjefen har bedt om, og det viser at FpUs kamp på landsmøtet for mer penger til forsvarsformål har vært nødvendig og har fungert, sier Eilertsen.

Styrket utholdenhet og tilstedeværelse

Forsvaret har i lang tid manglet nødvendige midler til å vedlikeholde strategiske kapasiteter, noe som medfører at Forsvaret ikke har stor nok mulighet til på kort varsel å håndtere en krise eller en væpnet konflikt. Nå tar regjeringen grep.

– Det viktigste på kort sikt er å få det Forsvaret vi har til å fungere best mulig, og å styrke evnen til forflytting, reaksjonsevne, tilstedeværelse og utholdenhet. Denne langtidsplanen er den første på lenge som tar høyde for den historiske kostnadsveksten, slik at den ikke skal gå ut over Forsvarets evne til å beskytte våre grenser og det norske folk, sier Eilertsen.

– Forsvaret skal fly mer, seile mer og trene mer. Det er avgjørende for å kunne ha et troverdig forsvar av landet dersom det mest utenkelige likevel skulle skje, legger han til.

Enkelte grep må revurderes

På FpUs landsstyremøte i februar vedtok et enstemmig landsstyre en resolusjon om å bevare Forsvaret i nord. Regjeringen foretar mange gode, strategiske grep, men noen av punktene i planen vil FpU anbefale at revurderes.

– FpU er klar og tydelig på at Forsvaret i nord må bevares og styrkes. Derfor kan vi ikke støtte nedleggelsen av Kystjegerkommandoen og Alliert Treningssenter i Harstad og flytting av 339-skvadronen fra Bardufoss til Rygge, sier Eilertsen.

– Kystjegerkommandoen er Marinens eneste topptrente kampavdeling med base i Nord-Norge. Det vil medføre en betydelig svekkelse om ikke de fortsatt skal være i nord. Derfor vil FpU foreslå å lokalisere KJK ved Sjøforsvarets base i Ramsund, legger han til.

Kristian Eilertsen

FpUs 1 .nestformann er også svært kritisk til den foreslåtte flytting av 339-skvadronens Bell 412-helikoptere fra Bardufoss til Rygge. Forslaget vil i realiteten medføre at Hæren og Brigade Nord står uten taktisk transportstøtte.

– Dette forslaget er ikke i tråd med regjeringens uttalte ønske om å styrke Hærens mobilitet og reaksjonsevne. Det er avgjørende for Forsvarets beredskap i nord at helikoptrene forblir stasjonert på Bardufoss, sier Eilertsen.

Historisk

Dersom man ser bort fra enkeltpunkter i planen, mener Eilertsen at totaliteten i planen er bra. Han er likevel tindrende klar på at enkeltpunkter må revurderes.

– Regjeringen tar noen avgjørende grep som uten tvil styrker kampkraften til Forsvaret. Man tilfører Garnisonen i Sør-Varanger et jegerkompani og man satser stort på Evenes lufthavn som Luftforsvarets base i nord, sier Eilertsen.

– Dette er en historisk satsing på landets forsvar, avslutter han.

Er du ikke medlem?

Som medlem i FpU får du være med på å utvikle morgendagens politikk og delta på mange spennende arrangementer.