Alle innlegg av Bjørn-Kristian Svendsrud

Intet nytt fra avholdsfolket

I går kunne Nettavisen melde at Fremskrittspartiets programkomité vil tillate ølsalg i kiosker og bensinstasjoner. Jeg var selv med i saken og påpekte at det er et paradoks at dagligvarebutikker kan selge øl med en bensinpumpe utenfor, samtidig som det er forbudt å selge øl på en vanlig bensinstasjon.

Ikke overraskende var Mina Gerhardsen fra Actis raskt ute med pekefingeren sin og påstanden om at forslaget vil føre til mer promillekjøring. Til tross gjentagelser har Actis’ forferdelse over våre forslag ikke blitt en klassiker, men en klisje. Dette tilfellet er heller intet unntak.

Fyllekjøring er et resultat av dårlig dømmekraft, ikke tilgjengelighet av alkohol. 1 av 5 dødsulykker i trafikken har nettopp rus som medvirkende årsak, fordi noen setter seg bak rattet, og blir en trussel mot både seg selv og andre. Men Gerhardsen vet like godt som meg at det er likegyldig om alkoholen er kjøpt på Rema 1000, Vinmonopolet eller bensinstasjonen, når det først sitter en ruset sjåfør bak rattet.

Gerhardsen sier det ikke har vært noe folkekrav om mer tilgjengelig alkohol. Og hun har kanskje rett, for det har ikke vært demonstrasjonstog i gatene om «øl på benser’n». På samme måte er det heller intet folkekrav om å legge ned taxfreesalget eller kalorimerke øl, slik Actis ønsker.

De som derimot har ønsket dette er handelsnæringen selv. Bransjeorganisasjonen Virke gikk i fjor ut og krevde at også kiosker og bensinstasjoner kan selge øl, rett og slett for å kunne konkurrere på like vilkår. Rema 1000 og Reitan-gruppen har ingen problemer med å selge bensin og dagligvarer på samme sted, siden de også eier Uno-X, som står på parkeringsplassen. For alle andre må man ta valget om man vil selge bensin eller være en fullverdig nærbutikk. Likebehandling av disse vil ikke bare gi en enklere hverdag for forbrukeren, men det kan også motarbeide bensinstasjonnedleggelser i det ganske land.

Når vi skal lage en moderne alkoholpolitikk for folk flest, nytter det ikke å høre på Avholdsfolkets landsråd, eller Actis som de kaller seg nå. Det blir litt som å spørre turister om veibeskrivelser. Arbeiderpartiet har allerede satt seg selv å bås med Actis ved å blankt avslag vårt forslag, og viser nok en gang at de er et parti som verken støtter næringslivet eller ønsker å arbeidsplasser til folk flest. Jeg velger heller å lytte til næringen og forbrukerne; de som faktisk er påvirket av dette.

FrPs nei er ingen selvfølge

Kommentator Frank Rossavik skriver i Aftenposten 1.desember at EU er ytre høyres naturlige fiende. Visstnok på bakgrunn av at det er helt logisk for den ytre høyre fløy å være en fiende av EU. Nå føyes også Fremskrittspartiet inn i denne rekken.

Det hadde ikke trengt å være slik.

Fremskrittspartiet er nemlig ingen naturlig skeptiker til EU. Kampen for at FrP skulle bli et nei-parti startet i 2014, da FpU i sitt program valgte å si nei til norsk medlemskap i EU. For FrP har det vært en modningsprosess å gå fra å være et klunkende ja-parti, gjennom tja til å bli et forhåpentligvis rungende nei-parti på landsmøtet i mai 2017. For de som tror at dette har vært en enkel prosess internt i et parti og et ungdomsparti som FrP og FpU, tar de feil. FrP bygger sitt verdigrunnlag på den liberalistiske ideologien, så for oss er de fire friheter, fri flyt av varer, tjenester, kapital og mennesker helt grunnleggende gode og verdifulle. Det var også derfor FpU var en av de sterkeste ja-tilhengerne i 1994, fordi vi ønsket et friere Norge med et sterkere marked og mer konkurranse for et best mulig tilbud til folk flest.

Det finnes ingenting bedre enn ideer og løsninger om mer frihet. Problemet er når mennesker med makt skal regulere de frihetene som i utgangspunktet er så gode. EU har utviklet seg fra å være en frihetselskende union til å bli en reguleringskåt statslignende union med et genuint ønske om et føderalt Europa, hvor nasjonalstaten svekkes. Vi kan le av at kanelbolledirektivet inneholder flere tusen sider om hvor mye kanel en kanelbolle skal ha i seg. Vi kan også le av grytelappdirektivet, at hjørnekjøleskap er blitt forbudt og at plomba på mopeden er laget som et sikkerhetstiltak for trange bygater i Italia men like gjeldene for Norges landeveier. Problemet er at dette prinsipielt er svært problematisk for et parti som FrP. Et parti som ble stiftet for «lavere skatter, avgifter og offentlige inngrep» kan i mine øyne ikke stille seg nøytrale til en union som kjemper for flere offentlige inngrep. Vi sier nei til sånt.

For FpU ble det uholdbart å sitte og se på at EU regulerer hver minste lille krik og krok i alle europeeres liv. For frihetselskende individer er det ikke greit at hele Europa skal detaljstyres fra Brussel, når Europa som kontinent består av så ulike forhold som faktisk er tilfelle.

Enkelte skal ha det til at det er FrPs innvandringspolitikk som er grunnlaget for vår gryende skepsis til EU. Det er feil. FrP kan ikke sammenlignes med de øvrige partiene på høyresiden i Europa.

Ikke alle direktiver er tilpasset norske forhold, og da må vi ta konsekvensen av det. Jeg kan godt bli EU-tilhenger en dag, men da må EU gå tilbake til hva det faktisk en gang var – En frihetselskende union som vil fremme vekst og verdiskapning mellom landene. Ikke en proteksjonistisk union som mer enn noe annet elsker å detaljstyre hverdagen til folk flest.

Arbeiderpartiets løsninger er ingen god løsning

Det er med blandede følelser jeg leser utdragene fra Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Partiet ønsker regjeringsmakt, uten visjoner. Aps budsjettoppskrift virker å inneholde for mye salt, og for lite sukker. Det blir bittert. Ap-leder Jonas Gahr Støre skryter av at «arbeid til alle er jobb nr. 1», men det virker heller som at partiets jobb nr. 1 er å øke skatter og avgifter for både bedrifter og folk flest.

Ap vil øke skattene. 10,5 milliarder er tallet, og det skal gå utover rikinger flest. Du vet, disse håpløse feige, usle og late menneskene som faktisk skaper arbeidsplasser i dette landet. Og folk flest. Ikke glem folk flest, de skal også få en tynnere lommebok. Og hva skal Ap gjøre med disse ekstra skatteinntektene? De skal spares i utenlandske fond. Ap mener altså at morgendagens arbeidsplasser finnes i fond i utlandet. Det har jeg svært liten tro på.

Mens Ap øker skattene og avgiftene med 10,5 mrd. bare på et år, har H-FrP-regjeringen redusert skatte- og avgiftstrykket med rundt 21 mrd. i løpet av de siste tre årene. Samtidig har velferden økt. Dette var noe Ap og de rødgrønne mente var en umulig kombinasjon for tre år siden.

Faktum er at selv om det har blitt skattelettelser, og lommeboka til folk flest har blitt litt tykkere, har også helsekøene gått ned med 80 000 mennesker. I tillegg har det aldri før vært bevilget mer til vei og jernbane, helsesøstre, studentboliger, etter- og videreutdanning av lærere og mange flere viktige tiltak som sørger for en enklere hverdag for folk flest.

Jeg ønsker, og har tro på at denne regjeringen får leve videre i 2017. Når jeg ser Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett styrkes både ønsket og troen på at det blir en ny regjeringsperiode for H-FrP-regjeringen. En ting er i alle fall sikkert sikkert: Med høye skatter bygges ikke landet, på sikt rives det ned.

Du tar feil, Mani.

I Dagbladet 7. oktober skriver Mani Hussaini, leder i AUF, at regjeringens budsjett er et «generasjonsran». Et kreativt ord – det skal han ha. Et ord jeg selv kunne brukt etter alt for mange år med tynne budsjetter med null satsning fra de endeløse Arbeidepartiregjeringene opp gjennom årene.

Det finnes så absolutt en fremtid for denne regjeringen. I statsbudsjettet for 2017 vises det at regjeringen evner å prioritere i en tid med store omstillinger, i motsetning til Manis parti som så alt for lenge har latt forfallet være givende. Statsbudsjettet 2017 er et budsjett for et tryggere samfunn, med økte bevilgninger til politi og forsvar, styrket velferd og økt sysselsetting. Dette er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Fremskrittspartiet styrker velferden og trygger Norge for fremtiden. For at barn skal lære mer på skolen. For de som trenger helsehjelp. For rusavhengige, og barn som vokser opp i fattige familier.

Mani og AUF må gjerne være skuffet og lei seg. Det er forståelig. De ser endelig et budsjett som tar problemene i landet på alvor, og de begynner kanskje å innse at denne regjeringen får fornyet tillit i 2017. Og bra er det, for dette er bare starten på prioritert satsning, noe vi som nasjon trenger.

For de unge i Norge er dette budsjettet en gavepakke. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å bedre studenter og ungdoms hverdag. Studiestøtten økes til 11 måneder, det vil si 2600 kroner mer i året. Det bygges 2200 nye studentboliger som sikrer våre studenter en rimelig plass å bo. Frikortgrensen økes enda en gang, slik at det faktisk lønner seg å jobbe og man får mer ut av sine egne penger.

Det satses på tidlig innsats i skolen, slik at man får forebygget frafall og at man får fanget opp de som sliter faglig på skolen. Vi vet at omkring en femtedel av alle norske elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. I tillegg får de med psykiske lidelser mer hjelp. Og Mani er, sikkert som vanlig, også her frustrert og skuffet over at regjeringen ikke øker bevilgningene. Derfor vil jeg be han rette fokus mot de kommunene hvor hans eget Arbeiderparti styrer, og hvordan hans egne kommunepolitikere prioriterer skolehelsetjenesten. Ta Norges tredje største by, Trondheim, som eksempel.

Fremskrittspartiet foreslo der, å bruke 8,3 millioner kroner mer til å styrke skolehelsetjenesten i kommunen. Der valgte Arbeiderpartiet og stemme ned forslaget. Samtidig har Trondheim kommune fått 22,6 millioner i frie midler fra regjeringen til å styrke skolehelsetjenesten, men Arbeiderpartiet brukte knapt halvparten av disse midlene på dette formålet. Dette til tross for at rådmannens rapport viser at man trenger betydelig flere helsesøstre enn i dag. Generasjonsran foregår så absolutt, men det er Arbeiderpartiet som er den skyldige.

Mani skriver at det er sørgelig å lese om regjeringens klimasatsning. Jeg blir mer sørgelig over Manis argumentasjon. For FrP er det smertelig å øke avgifter på bruk av bil, men gledelig å samtidig minke prisen på de aller fleste bomstasjoner i landet. Fremskrittspartiet ønsker ikke å straffe vanlige folk og familier som sliter med å få hverdagen til å gå opp med henting på skole, barnehage og fritidsaktiviteter.

AUF og Mani må skjønne at Norge ikke bare ser ut som Oslogryta, og at den politikken de legger opp til straffer kun de svakeste og småbarnsfamilier. De fleste andre steder i landet vårt har man ikke andre alternativer enn bil. Dette er grupper som man til vanlig skulle tro Arbeiderpartiet jobber for, og ikke mot.

Jeg hadde håpet at Mani faktisk kunne sett de reelle utfordringene landet vårt står over, og ikke bare ropte høyest når hans synseforslag ikke får gjennomslag. Statsbudsjettet 2017 viser en handlekraftig regjering som bedrer hverdagen for folk flest.

Svenskarna gillar Senterpartiet

I går ble det kjent at Senterpartiets programkomité går inn for å heve aldersgrensen på snus og røyk fra 18 til 20 år. Dette føyer seg inn i en rekke formyndende Sp-forslag, som forbud mot pappvin og tilbud på sjokolade. 18 år er som kjent Norges myndighetsalder. Det er da du er ansvarlig for dine egne valg, har mulighet for å stemme, kjøpe alkohol og ta lappen for å kjøre bil. Du er også valgbar, slik at du kan sitte i kommunestyret eller på Stortinget og bestemme over andre mennesker. Du kan også delta i krig for landet. Likevel mener Senterpartiet at en 18 år gammel person ikke er voksen nok til å ta en avgjørelse om han eller hun ønsker å snuse eller røyke.

Selv har jeg aldri snust eller røyket, og anbefaler egentlig ingen andre å gjøre det heller. Likevel respekterer jeg de som velger å gjøre dette. Det er din kropp; derfor skal du selv kunne velge hva du putter i den. Det er selvsagt ingen som tror det er sunt å snuse eller røyke. Det er ingen 18-åring som starter å røyke uten å vite at det innebærer en betydelig helserisiko. Da er det heller ikke rart at ungdom slutter i hopetall og bruker mindre tobakk enn noen gang tidligere.

Senterpartiet har en dårlig løsning på et problem som blir mindre og mindre. Røyking har en nedadgående trend i alle aldersgrupper, og de yngste ligger helt i bunn. Overgang til snus har vært mye av årsaken til at ungdom har sluttet å røyke. For mange er snus et bedre alternativ både av praktiske og helsemessige grunner. Likevel synker nå også snusbruken blant ungdom etter toppnivået i 2013.

Mens den tobakksfrie majoriteten blir større og større, vil Senterpartiet gjøre 18-åringers behov for tobakk til svenskenes fortjeneste. I tillegg til 8 millioner «harryturer» over grensen blir det omsatt ca. 950 millioner smuglersigaretter i Norge, noe som utgjør om lag 1,6 milliarder kroner i avgiftsunndragelser. Dette er ikke en utvikling man bør bidra til, men motvirke. Totalt blir det faktisk handlet for cirka 14 milliarder i året hos på grensen til søta bror, i typiske varer som snus, røyk og kjøtt.

Det virker noe ironisk at proteksjonistene i Senterpartiet står fremst i nettopp det å flytte handelen ut av Norge. Hvis jeg var svensk, ville jeg nok heiet på Senterpartiet i Norge. Det hadde rett og slett lønnet seg.

FpU har store budsjettforventinger til regjeringen

Mandag 9. mars 2015 starten regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Dette møtet er noe av det første arbeidet som gjøres fra regjeringen for å skape neste års statsbudsjett. – Vi har store forventinger, sier 1.nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), Bjørn-Kristian Svendsrud.

 Å klargjøre et statsbudsjett er en tidkrevende prosess. FpU har, som alltid, vært tidlig ute med innspill til Finansminister Siv Jensen (FrP) om hvilke prioriteringer vi mener er viktigst for neste års statsbudsjett.

– Vi har gitt innspill til finansministeren om at vi forventer store skatte- og avgiftskutt for 2016-budsjettet. For FpU er det viktig at det gis store lettelser til folk flest, slik at alle kan velfortjent sitte igjen med litt mer av sine egne opptjente penger, sier Svendsrud.

Men 1.nestformannen forventer også en tydelig satsning på barn og unge:

– Regjeringen har allerede gjort mye bra for barn og unge, og det er liten tvil om at denne regjeringen har gjort mer for unge mennesker enn hva den rødgrønne regjeringen gjorde i sin tid. Økning av studielån og frikortgrensa, samt at over 5000 lærere etter- og videreutdannes bare i år og at videregående-elever skal evaluere undervisningen sin er gode eksempler på det. Men vi forventer mer, utdyper Svendsrud.

– Vi forventer at læreryrket får økt status blant de som skal søke høyere utdanning slik at vi får flere lærere, i tillegg til at arbeidsgiveravgiften på lærlinger enten må reduseres eller fjernes helt. Vi håper selvfølgelig også på en enda større økning i frikortgrensen og at 11 måneders studiestøtte til studentene blir en realitet, sier Svendsrud.

1.nestformannen er også opptatt av viktigheten av at det må kuttes i offentlige utgifter

– Statsbudsjettet vokser og vokser for hvert år som går. Dette er bekymringsfullt for Norges fremtid. Det er altså slik at FpU fremdeles tror på visjonen om at fremtiden ikke kan vedtas, bare skapes. Dette innebærer at skattenivået ikke kan være så høyt at det setter begrensinger på enkeltmenneskets mulighet til å stå på egne ben, og at statens utgifter ikke er så store at det går på bekostning av verdiskapningen, fortsetter Svendsrud.

– Vi forventer at det kuttes i unødvendige utgifter. Dette innebærer at det både må kuttes i byråkrati, særinteresser og andre oppgaver staten som utgangspunkt ikke har noe med å gjøre. Vi håper på et budsjett som prioriterer vanlige lønnsmottakere, et budsjett hvor ungdommen får mer å rutte med og et budsjett hvor det generelt sett skapes en enklere hverdag for folk flest, avslutter 1.nestformann i FpU Bjørn-Kristian Svendsrud.